Tips og Inspirasjon for Panel

Furupanel

Fargene i furu går fra lys yteved mot det rødbrune i kjerneveden, og markante forskjeller gir et fargespill. Kvistene er rødbrune og framtredende, og tydelige årringer gir et livlig mønster. Ubehandlet furu vil mørkne relativt raskt når den utsettes for lys. Furupanel er godt egnet for overflatebehandling siden den sprekker mindre opp i kvist sammenliknet med gran.

Granpanel

Gran er lysere i veden sammenliknet med furu, og har en mer nøytral overflate. Kvistene er mindre, men sitter gjerne tettere. Ubehandlet gran vil mørkne over tid når den utsettes for lys. Granpanel kan også overflatebehandles. Ulike beisprodukter er best egnet, siden sprekkdannelse og fiberreising rundt kvister blir mer synlig ved bruk av maling.

Overflatebehandlet panel

Stadig flere velger overflatebehandlet panel. Dette er behandlet industrielt og vil være utstyrt med not og fjær slik at du skal slippe krympestriper i panelet. Du kan velge mellom beis, lakkert, lasert og malt overflate. Ferdigbehandlet panel kan være en god løsning dersom du ønsker å sikre deg et godt resultat eller rett og slett komme raskere til mål.

Forskjellige paneltyper

Det er flere typer panel. Utvalget varierer litt med utgangspunkt i trender og etterspørsel, men alt kan leveres som bestillingsvare. Profilen på panelbordene påvirker hvordan det ferdige resultatet fremstår.

Glattpanel – Gir en jevn flate. Med tiden vil bordene krympe og lage en original profil langs veggen.
Faspanel – Har en liten vinkel på hver side av panelbordet som gir skyggeeffekt på veggen.
Rustikk skrå – Har en enkel skrå kant på hver side av bordene. Større planker gir annerledes skygge.
Skyggepanel rett – Moderne panel med rett kant. Passer i et moderne miljø.
Skyggepanel rund – Denne panelprofilen består av flate underliggere og overliggere med avrundede hjørner.
Skyggepanel skrå – Liten avstand mellom bordene gir et klassisk utrykk.
Møllerstuepanel – Har en markert profil på hver side av panelbordet, som gir et kraftig, men klassisk uttrykk på veggen.
Krokskogpanel – Har en rund kant imellom panelene og et klassisk utrykk.
Prestegårdspanel – En klassisk utforming inspirert av gamle presteboliger.
Perlestaffpanel – Også kalt Rundfas. Panelet har en fas (vinkel) på hver side av panelbordet og en staff (buet opphøyning) på den ene siden.
Rundtømmerpanel – Består av brede, avrundede bord som minner om originale tømmervegger.

Husk å akklimatisere!

Panelet må akklimatiseres før du kan montere det opp på veggen. Det vil si at panelet må ligge i original emballasje i minst 48 timer i samme rom som det skal monteres opp i. Panel er laget av levende tre, og ved akklimatisering reduserer man krymping og deformasjoner (kuving).

Slik monterer du stående panel trinn for trinn

1. Ta nøyaktige mål av veggen på forhånd. Beregn den beste fordelingen av panel ut fra hvor brede panelene er. Bredden på hjørnebord og bord som skal stå ved siden av dør/vindu skal helst være så like som mulig.

2. Start med hjørnene. Lag en såkalt hjørnekasse som illustrert ovenfor. Her skal du både lime og spikre bordene sammen. Hjørnekassen monteres også i lodd (se hvordan her). Unngå at den profilerte delen av bordene kommer inn mot et hjørne. Vær også oppmerksom på hva som er fram- og bakside på bordene.

3. Jobb ut fra hjørnet og utover i rommet. Det beste er om alle hjørnekassene er på plass idet du starter. Sjekk at loddet stemmer med et vater – ofte!

4. Bruk en kloss og slå bordene sammen. Dette er for å sørge for at panelet sitter så tett som mulig. NB: ikke la panelet sitte «slapt» for å fylle ut bredden av veggen. Da kan bordene gli fra hverandre ved naturlig krymping.

5. Spikrene bør helst plasseres på samme sted på alle bordene. MAXBO anbefaler to spiker for bord som er bredere enn 120 mm. Start med å sette spiker ved gulv og tak. Deretter deler du veggen i tre, og setter spiker for ca. hver 80 cm.

6. NB! Husk å bruke dor når du skal slå inn spikrene. Du vil nødig ha stygge merker fra hammeren i treverket, derfor må du bruke dor når du skal slå spikeren.